4 perler i Oslobukta

Et steinkast fra operaen finner du Oslobukta. Pulserende og urbant, men også avslappende og behagelig. En egen, trendy boble i storbyen. Her kan barna leke, apetitten vekkes eller du kan ta et svalestup fra bryggen ut i fjorden. I Oslobukta finner du Norges største samling av unike konsepter. I et deilig sammensurium for enhver smak finner du utesteder, restauranter, kaféer, nisjebutikker og gallerier.

Vi har tatt en prat med menneskene bak fire av buktas konsepter. Mote, mat og parfyme står i fokus. For å gi deg et mentalt bilde av stedet får gründerne bak parfymebutikken Heaven Scent i oppgave å beskrive Bukta som en duft. De trenger ikke å tenke lenge før de henter frem en norsk parfyme inspirert av et sommerminne fra Hovedøya. Og med duften av salt sjø og rabarbra i toppnotene, lukker vi øynene og drømmer oss bort til en sval sensommerdag på brygga.

Envelope1976

Celine Irgens Aagaard, som står bak den stilrene butikken, lar seg inspirere av former og stofflighet i naturen. Envelope1976 bugner av gode naturmaterialer som merinoull, silke og organic cotton. Men også stein. Nærmere bestemt larvikitt fra steinbruddet rett ved hytta til Celine.

– Første gang jeg så lokalet her i Oslobukta, tenkte jeg på hvordan jeg kunne bringe elementer av natur og råskap med inn, forteller Celine.

Svaret fant hun i larvikitten, den glitrende mørke bergarten fra Larvik. Avkappet fra stein som hadde blitt til benkeplater og fasader, lå i skulpturelle former rundt i steinbruddet. Klare til å bli håndplukket av Celine, som så kunst der andre så rester.

Det var på samme måte at interessen for mote ble vekket hos Celine. Fra ung alder så hun potensialet til å skape nye, unike plagg av gamle klær.

«BRUKTKLÆR VAR BARE ARVETØY PÅ DEN TIDEN, OG DET VAR EGENTLIG LITT TABUBELAGT.»

Men det stoppet ikke den moteinteresserte tenåringen, for det var ikke så lett å finne de klærne hun likte i kjedebutikkene. Celine sydde heller om dressjakker fra bruktbutikken, og kledde seg i morfars gamle, oversized plagg. Hvis hun ikke fant genseren hun så for seg, så strikket hun den like godt selv.

Spol noen år frem, forbi en innholdsrik karriere i magasinbransjen, der Celine kombinerte journalistikk med lidenskapen for mote. Drømmen om å skape noe eget, ble virkeliggjort med Envelope1976, men det er mange roller å fylle når en merkevare etableres.

– Jeg er vel en slags potet, slått sammen med en blekksprut med mange armer, forteller motegründeren. Helt alene var hun heldigvis ikke. Celine slo seg sammen med Pia Nordskaug, som på den tiden jobbet i et agentur. I en bransje som lenge har vært en miljøversting, hadde de et felles ønske om å forene mote med bærekraft.

– Da vi startet opp, var det få som hadde fokus på bærekraft. Det var nesten synonymt med at plaggene ikke hadde en høy motegrad, sier Celine.

«DET HJELPER IKKE Å LAGE EN BUKSE I ORGANIC COTTON, HVIS DEN IKKE ER FIN, OG DU ENDER MED Å BRUKE DEN TO GANGER.»

Løsningen ble å fokusere på tidløse plagg i gode materialer, som kan brukes på flere måter. Et konsept for den minimalistiske bohemen, med klær hun ikke blir lei av. Celine viser oss plagg som kan snus eller vrenges, og kombineres på utallige måter til nye antrekk. Hun er opptatt av lag og utvikler kolleksjoner fra innerst til ytterst.

For som hun sier, er det litt synd å ha på seg en kasjmirgenser hvis t-skjorten under er i dårlig kvalitet. For at plaggene skal vare utover trender, holdes kolleksjonene til Envelope1976 i en tidløs palett.

– Med noen få unntak er vi tro mot jordtoner. Det er viktig å være tro mot eget konsept. I Oslobukta er det så mange gode konsepter, så vi må gjøre vårt for å skille oss ut. Akkurat det tror jeg vi alle kan bli flinkere til; å ikke se for mye på hva andre gjør, men være tro mot oss selv.

Varemottaket

Bak den mest anonyme døren i Oslobukta, skjuler det seg en bitteliten restaurant som hele byen ønsker å spise på. På Varemottaket blir det fullt få minutter etter at bordbestillingen åpnes, men hvis du ikke får bord, så kan du alltid kjøpe de fantastiske råvarene som restauranten bruker. Hos Annis Pølsemakeri, som er butikken i front, er disken full av ferske fristelser.

Har du hørt om restauranten Varemottaket, er det sannsynligvis fra en fornøyd kunde. Kanskje kjenner du noen som med stor entusiasme har skrytt av livets beste tartar, eller en opplevelse litt utenom det vanlige. På noen få måneder har den nye restauranten blitt så populær at de ikke trenger å snakke om den – det gjør folk for dem.

På nettsiden til Annis Pølsemakeri står det noen snaue linjer, og på restaurantens Instagram, som har tusenvis av følgere, ligger det en enslig post. Men når bordbestillingen åpner hver kveld ved midnatt, blir restauranten fullbooket på mindre enn to minutter. Hemmeligheten er enkel, ifølge Daniel, sønn av selveste Anni og mannen bak suksessene i Oslobukta og Mathallen på Vulkan:

«DET ER BARE KJEMPEGOD MAT OG GOD STEMNING. VI ER NOK DEN VANSKELIGSTE RESTAURANTEN I OSLO Å FÅ BORD PÅ AKKURAT NÅ, MEN DE SOM KOMMER HIT, ELSKER DET.»

Daniel forklarer matstilen med at den ikke er overkomplisert - bare gode smaker.

– Alt har en god og enkel saus, og maten er laget med de beste råvarene. Kjøtt og fisk kommer selvfølgelig fra Annis, mens gode grønnsaker skaffes lokalt.

Fra det lille rommet som på kveldstid rommer noen av Oslos heldigste over to bordsettinger, får vi et innblikk i det åpne kjøkkenet og det lille bakrommet. Veggene er dekket av gule lapper, skjemaer og kjøreplaner på kryss og tvers.

Selv på et lite kjøkken er det mye som må planlegges for at serveringen skal gå smidig. Mellom logistikken henger spontane beskjeder fra fornøyde kunder på servietter og små lapper.

På en amerikansk dollarseddel kan vi lese at servicen var «amazing» og maten «perfect». Norske matanmeldere er enige, og lovordene hagler både om maten og den uformelle stemningen. Kokkene er inn og ut av det åpne kjøkkenet, leker seg bak grillen i det ene øyeblikket og slår av en prat med gjestene i det neste.

For noen år siden kjørte Daniel gjennom Oslo. Han så et stort vindu som ga utsikt til livet og trafikken i Dronning Eufemias gate. «Det vinduet vil jeg ha», tenkte Daniel, og slik ble det. Annis Pølsemakeri hadde utvidet fra Ringebu til Oslo med kjøttdisken på Vulkan mange år tidligere, men den store pågangen krevde mer plass. Med den luftige butikken i Oslobukta, kunne de fylle hyllene med alt fra de legendariske pølsene til byens største T-bone-steak, tørrmodnet porterhouse og oster med smakfulle navn som Gorgonzola Dolce.

Med sjøbrisen rett utenfor døren er det bare naturlig at også god sjømat er å finne hos Annis.

– Med en gang vi begynte å snakke om å ha en fiskedisk her, visste vi at det bare skulle være villfanget, forteller Daniel, mens han viser oss vakre kamskjell og fersk fangst i disken.

– Alt her er norsk, og vi har aldri oppdrett. Vi har kun det som ble fisket de siste par dagene. Mange er vant til å kunne kjøpe fisk som laks og ørret året rundt, men det har vi bare et par uker i året.

"DET ER DET SOM ER I SESONG I NORGE, OG BLIR FISKET HER OG NÅ SOM GJELDER."

Heaven Scent

"LUKTESANSEN SITTER RETT VED SIDEN AV MINNESENTERET I HJERNEN, SÅ DET ER EN KORT KOBLING."

Det sier Christiane, som eier Heaven Scent sammen med Ingvild. En butikk som fokuserer på nettopp duft, og tilbyr et eksklusivt utvalg av alt fra parfyme og interiørduft, til makeup og pleie for kropp, hud og hår. De deler erfaringer om hvordan kunder av og til kan bli tatt helt på senga av hvor sterk opplevelse en duft kan gi, og få reaksjoner de slett ikke hadde sett for seg. En duft som vekker et barndomsminne kan fort gi tårer i øynene.

– Lukt er en underkommunisert sans i dagens samfunn der alt er så visuelt. Men å lukte er en fascinerende prosess, og folk blir virkelig engasjert. Dette gjør det utrolig spennende å jobbe med, fortsetter Christianne.

Selv med 15 års erfaring sier duftgründerne at det alltid er mer å lære i et felt som stadig utvikler seg. Ingvild forteller at også folks forhold til duft endrer seg:

– Da vi startet, var mange opptatt av å ha en signaturduft, den ene duften som virkelig definerte dem. Men nå ser flere på duft som en garderobe. Man har noe lett, og man har noe tungt. Man har hvite skjorter, og man har kjoler. Hvis man bruker den samme duften hele tiden, blir man immun, forklarer hun.

Duft er personlig, og det er den unike opplevelsen som skapes hos Heaven Scent. Her kan du få en roligere handleopplevelse, med god tid til å finne den rette duften for deg. Innehaverne snakker lidenskapelig om individualitet. Hvis du liker en duft på en annen person, er det ikke sikkert at den vil fungere på deg. Derfor pusher de ikke bestselgere, men hjelper deg å finne noe unikt, og kanskje utvide duftrepertoaret ditt litt. De sammenligner det med hvordan vi forholder oss til mat og vin:

"I BEGYNNELSEN HAR MAN KANSKJE EN LITT BEGRENSET PALETT, OG DET ER IKKE ALT MAN LIKER, MEN SMAKEN UTVIKLER SEG OVER TID."

Jo mer man har smakt – eller luktet – jo mer liker man. Man blir mer åpen for å prøve nye ting. Det er nettopp en del av konseptet vårt; å introdusere folk for noe de ikke visste at fantes, å åpne opp for en ny verden av dufter.

Mellom parfyme og kremer finner man innslag av kunst i lokalet, noe som føles helt naturlig i en bydel med gallerier og kultur på alle kanter. Spennende skulpturer og vakre keramikkfat er på utlån fra gallerister, og noe er til og med til salgs her i butikken. Ikke fordi det gir så mye ekstra i kassen, men fordi det gir noe ekstra til opplevelsen.

Indian Street Food & Co.

"ALLE I NORDEN LIKER SAFRAN, MEN DERE FORBINDER DET BARE MED JUL."

Det sier Dheeraj som eier Indian Street Food & Co på Sørenga. Han serverer oss dagens siste rett, som utgjør et perfekt punktum for smakskavalkaden vi har opplevd her.

Dheeraj har hatt sansen for svenske ostekaker siden han flyttet fra India til Sverige for 20 år siden. Denne varianten kaller han en hyllest til Norden, med inspirasjon og ingredienser fra både Sverige og Norge. Han beskriver ivrig hvordan vi vil kjenne smaken av kaldt, søtt og kardemomme når han setter det rykende fatet på bordet foran oss.

Selv om han kaller retten enkel, er presentasjonen alt annet enn det. Dheeraj setter pris på det teatralske, og ut av tørrisrøyken avsløres en strålende gul dessert drysset med roseblader. Fargen er så fantastisk at man nesten kan smake den i hver eneste bit.

– Gni dem i hånden, og så lukter du, instruerer Dheeraj om riskornene vi har fått i neven. Han løper stadig ut og inn av kjøkkenet for å hente nye ting han vil vi skal smake på. Denne gangen kommer han ut med en sekk ris, som han spesialimporterer for å få den helt rette smaken. Ris er ikke bare ris, og duften er viktig med basmati, kan han fortelle.

Når risen tilberedes, tilsetter han litt gurkemeie for å heve smaken, og snart står en tallerken med gul ris og butter chicken på bordet, for å illustrere hva han mener. Selv om Dheeraj liker å endre hele menyen regelmessig, er det noen retter mange vil ha igjen og igjen. Som butter chicken. Derfor har han laget sin egen versjon.

"DEN ER NYGRILLET. DU SKAL KJENNE RØYKSMAKEN. OG SELVFØLGELIG SMØRET!"

Viktigheten av gode råvarer har Dheeraj alltid hatt med seg i bagasjen.

– Man må ha respekt for alle råvarer, og ha respekt for dyrene. Man skal respektere alle levende vesener, det fortjener de. Dheeraj viser oss et gammelt bilde av en gruppe mennesker utenfor en restaurant i India. Bildet er tatt i Manali, en liten by ved de mektige Himalaya-fjellene. Det var her hans matreise startet, i restauranten som pappaen hans åpnet i 1962. Det var en street food-restaurant, og det er en matstil som Dheeraj fortsatt elsker.

– Man må gjerne kjenne på at dette er et nivå over, men jeg kommer til å fortsette å kalle det casual dining. Man skal skjønne at her kommer maten fort, for indisk mat må spises varm! Selv om vi prøver å gjøre alt fint, skal det fortsatt være enkelhet i det. Folk synes ofte det er lettere. Det blir lavere terskel for å stikke innom restauranten, spise litt og kose seg, utdyper han.

På grunn av suksessen med Indian Street Food & Co er det ofte Dheeraj som blir bedt om å være kokk når det er et indisk statsbesøk i Skandinavia. Den svenske kongen er allerede fan av maten hans, så hvis Harald også blir fysen, er det bare å stikke innom. Dheeraj mottok nylig Annapurna-prisen for sin rolle i å fremme det indiske kjøkkenet i Norden. Og nettopp dette er viktig for ham; å la flere få oppleve indiske smaker på nye, innovative måter. Nok en rett kommer på bordet, og det smaker åpenbart indisk, men på en måte vi aldri har smakt før.

– Det er hele ideen, nikker Dheeraj fornøyd. Mens vi fortsetter å spise og snakke, ser vi inn på det åpne kjøkkenet bak oss. Der håndterer en mann drevent en deig i luften, før den smeller i benken, og forsvinner inn i en tandoori-ovn. Teknikken har han lært av pappaen til Dheeraj, på den lille restauranten i Manali.

"DET TAR KANSKJE 25 ÅR Å MESTRE DENNE TEKNIKKEN, DET ER IKKE MANGE SOM KAN GJØRE SOM HAM. "

Han forteller at mannen lager nanbrød med Västerbottenost, som om det er den mest naturlige kombinasjonen i verden.

Det stilrene lokalet vi befinner oss i er nok ikke det du assosierer med en klassisk indisk restaurant – og det er helt bevisst.

– Folk forventer masse farger, og tenker på det tradisjonelle India. Men vi representerer det moderne. Vi kommer fra en nyere del, et India som er nytt og friskt, der de unge snakker om design og forventer god kvalitet, forklarer han. Fra det høye taket henger det luftige blå tøystykker av indisk gjenbruksstoff, mens resten av interiøret har et mer skandinavisk uttrykk. Akkurat som med råvarer har han forsøkt å finne mye lokalt.

"DET ER EN GOD KOMBINASJON AV STEIN, BRA TREVERK, DESIGN OG BÆREKRAFT."